Han var en av anti-kolonialismens mest markante talspersoner og hans verk påvirket borgerrettighetskamper over hele verden. Hvordan, og hvorfor, er Frantz Fanons bøker fortsatt viktige og relevante i dag?
Frantz Fanon (1936-1961) forblir mange år etter sin død en av de viktigste kritiske intellektuelle for vår tid. For Fanon er langt fra den ensidige «voldsromantiker» som høyreorienterte intellektuelle i Norge og andre land lenge har forsøkt å redusere ham til, men kvintessensen av en «organisk intellektuell» som gjennom sitt liv og virke og tenkning stod i en livslang og dedikert kamp mot rasisme og kolonialisme.
Når Fanon er så viktig i vår tid, er det fordi hans analyser av den organiske forbindelsen mellom europeisk rasisme og kolonialisme, og den manglende kritiske folkelige bevisstheten om denne forbindelsens lange etterliv i den postkoloniale verden er en avgjørende forutsetning for fremveksten av en ny og revitalisert fascisme i vår samtid. For Fanon handler rasismen om «oss» ikke «dem», og dypt skadelig for både dens ofre og utøvere.
Fransk-algeriske Hassane Mezines dokumentar «Fanon: Yesterday, Today» tilbyr en unik innføring i nettopp hvorfor Fanons tenkning forblir så avgjørende viktig.
Det skriver sosialantropolog Sindre Bangstad.
Filmen «Fanon: Yesterday, Today» vises på Melahuset 25. september kl. 18.